-
1 loose
lu:s1) (not tight; not firmly stretched: a loose coat; This belt is loose.) løstsittende, vid2) (not firmly fixed: This button is loose.) løs3) (not tied; free: The horses are loose in the field.) fri, løs4) (not packed; not in a packet: loose biscuits.) i løs vekt, i smått•- loosely- looseness
- loosen
- loose-leaf
- break loose
- let loosefrigjøre--------vidIsubst. \/luːs\/( hverdagslig) bare i uttrykk(be) on the loose leve et utsvevende liv være ute på vift herje, være på frifot, gå løsIIverb \/luːs\/1) løse, løsne, slippe løs, frigi2) ( mest poetisk) løse opp (knute, hår e.l.), bryte (forsegling)3) ( sjøfart) kaste loss, løsne4) løsne skudd, skyte, avfyre, fyre avloose at skyte mot, skyte påIIIadj. \/luːs\/1) løs, i løs vekt2) løs, løsnet• be loose3) ( om person eller dyr) fri, på frifot, løs4) slapp, lealaus, slakk, slingret5) løselig, fri, vag, ubestemt, mindre nøyaktig, slapp6) ( om konsistens eller tekstur) løs, tynn, porøs7) ( om klesplagg) ledig, romslig, vid, løstsittende8) ( om snakk) løst, uforsiktig, diskret, indiskret9) ( om hår) utslått, ikke oppsatt11) (foreldet, om kvinne) lett på tråden, billigbe a loose thinker tenke usammenhengende, tenke ulogiskbe\/feel at a loose end være uten noe å gjøre, ikke ha noe fore være i uordenbe\/feel at loose ends (amer.) være uten noe å gjøre, ikke ha noe fore være i uordenbreak loose bryte ut, rømmebreak something loose løsne noecast loose ( sjøfart) kaste loss sette fri, slippe løscut loose sette fri, slippe fri frigjøre seg, bli fri slippe seg løsget loose løsne, komme løs, slite seggo loose on gå løs påhang\/stay loose (hverdagslig, særlig amer.) slappe av, ta det rolig• hang loose, baby!have a loose tongue være løsmunnethave loose bowels ha løs magelet loose sette fri, slippe fri bli fri gi etterloose build hengslete kroppsbygning, hengslete kropploose change småpenger, vekslepengerloose connection løs forbindelse, løs kontakt (elektronikk)loose cover møbelovertrekkloose ends løse ender ( overført) uavklarte spørsmål, uoppklarte spørsmålloose frame hengslete kropploose liver løsaktig personloose morals lettferdighet, tvilsom moralloose order ( militærvesen) spredt orden, forklaring: formasjon der soldater, kjøretøy og andre enheter er spredtmake loose løsne, gjøre løsride (someone\/something) with a loose rein gi (noen\/noe) frie tøylersell loose selge i løsvektset loose slippe løs, slippe friturn loose slippe løs, slippe fri -
2 fold
I 1. fould verb1) (to double over (material, paper etc): She folded the paper in half.) brette, legge sammen, folde, false2) (to lay one on top of another: She folded her hands in her lap.) legge (hendene) oppå hverandre, folde (hendene) i bønn3) (to bring in (wings) close to the body: The bird folded its wings.) slå (vingene) sammen2. noun1) (a doubling of one layer of material, paper etc over another: Her dress hung in folds.) brett, fold2) (a mark made especially on paper etc by doing this; a crease: There was a fold in the page.) brett, fold•- folded- folder
- folding II fould noun(a place surrounded by a fence or wall, in which sheep are kept: a sheep fold.) kve, innhegningbrette--------fold--------folde--------lukke--------slutte--------stengeIsubst. \/fəʊld\/1) kve, innhegning2) flokk3) ( overført) flokk, menighetreturn to the fold ( også overført) være tilbake i flokken, komme hjem til sine egneIIsubst. \/fəʊld\/1) fold, lag, rynke2) brettekant3) (papir)brett4) ( om dal) sving, buktning, krok5) ( i fjell) senkning6) foldet gjenstand, foldedør7) ( geologi) fold8) ( teknikk) falsIIIverb \/fəʊld\/sette i kveIVverb \/fəʊld\/1) brette (sammen), folde (sammen)2) slå sammen, klappe sammen3) kunne brettes, kunne foldes4) kunne klappes sammen, kunne slås sammen5) pakke inn, innhylle, svøpe6) ta (i armene)7) (hverdagslig, om organisasjon eller foretagende) gå dukken8) ( om teaterstykke) tas av plakaten9) ( i poker) kaste seg11) ( hverdagslig) gi seg, gi etter, sluttefold back bøye (inn)fold in(to) ( matlaging) vende inn, røre inn, blande forsiktig innfold one's arm about\/around legge armen rundt, slå armen rundtfold one's arms legge armene i korsfold one's hands folde hendenefold someone in one's arms legge armene rundt noen, ta noen i armene sinefold someone to one's heart trykke noen til sitt brystfold up klappe sammen, slå sammen( om mennesker) klappe sammen, falle sammen, bryte sammen( overført) gå dukken, stenge, slutte( hverdagslig) kunne foldes sammen, kunne legges sammen -
3 fray
frei((of cloth, rope etc) to make or become worn at the ends or edges, so that the threads or fibres come loose: This material frays easily.) slite så det blir tjafset, tynnsliteslagsmålIsubst. \/freɪ\/1) (høylytt) krangel, bråk2) kamp, strideager for the fray ( også overført) stridslystenIIsubst. \/freɪ\/(på tøy, tauverk e.l.) tynnslitt sted, frynserIIIverb \/freɪ\/( gammeldags) kjempe, strides, slåssIVverb \/freɪ\/1) slite (ut)2) slite tynn, gjøre frynset3) tjafse, trevle opp4) ( om nerver eller humør) slite på, gjøre tynnslitt -
4 Net
I 1. net noun((any of various devices for catching creatures, eg fish, or for any of a number of other purposes, consisting of) a loose open material made of knotted string, thread, wire etc: a fishing-net; a hair-net; a tennis-net; ( also adjective) a net curtain.) garn, not; nett2. verb(to catch in a net: They netted several tons of fish.) fange i garn- netting- netball
- networkavanse--------garn--------gevinst--------nett--------netto--------profitt--------vinningthe subst. \/net\/(forkortelse for Internet) nettet -
5 net
I 1. net noun((any of various devices for catching creatures, eg fish, or for any of a number of other purposes, consisting of) a loose open material made of knotted string, thread, wire etc: a fishing-net; a hair-net; a tennis-net; ( also adjective) a net curtain.) garn, not; nett2. verb(to catch in a net: They netted several tons of fish.) fange i garn- netting- netball
- networkavanse--------garn--------gevinst--------nett--------netto--------profitt--------vinningIsubst. \/net\/1) nett2) ( til fiske) håv, garn, not3) ( overført) nett, garn, snarehan satt fast i garnet hennes \/ hun hadde taket på ham4) ( sport) målbur, bur5) tyll6) (sport, med nett) nettball, (ball i) netthit the back of the net få en fulltreffer, slå ballen i nettetIIverb \/net\/1) ( fiske) fange med not, fange i not, fange med håv, fange i håv2) ( overført) fange (i sitt garn)3) ( sport) score, nette, lage mål4) ( i tennis e.l.) slå ballen i nettet, sende ballen i nettet5) spenne nett over, spenne nett rundt6) legge ut nett i, legge ut garn i7) knyte nett8) kapre, skaffe segIIIverb \/net\/1) gjøre en nettogevinst på, håve inn• he netted £500 from the dealhan håvet inn £500 på avtalen2) innbringe (i) nettoIVadj. \/net\/1) netto, netto-2) egentlig, slutt-, endelig• after all that work what was the net result?etter alt det arbeidet, hva ble det endelige resultatet av det hele?pay net cash betale netto kontant -
6 texture
'tekstjuə1) (the way something feels when touched, eaten etc: the texture of wood, stone, skin etc.) tekstur, konsistens2) (the way that a piece of cloth looks or feels, caused by the way in which it is woven: the loose texture of this material.) tekstur, stoffvirkningstruktur--------vevsubst. \/ˈtekstʃə\/1) tekstur, struktur2) vev, vevning3) konsistens4) ( overført) struktur, sammensetning, oppbygging, beskaffenhet -
7 tile
1. noun1) (a piece of baked clay used in covering roofs, walls, floors etc: Some of the tiles were blown off the roof during the storm.) takstein, flis, panne, kakkel2) (a similar piece of plastic material used for covering floors etc.) flis2. verb(to cover with tiles: We had to have the roof tiled.) legge fliser/panner/takstein- tiledtakstein--------teglsteinIsubst. \/taɪl\/1) ( til vegger e.l.) flis, kakkel2) ( til tak) takstein, tegl(stein)3) ( til gulv) flis4) drensrør, teglrør5) brikke (til spill)have a tile loose ( hverdagslig) ha en skrue løsIIverb \/taɪl\/1) flislegge, legge fliser på2) legge takstein på, tekke med tegl3) drenere (med teglrør)4) ( hverdagslig) la (noen) avlegge taushetsløfte -
8 work
wə:k 1. noun1) (effort made in order to achieve or make something: He has done a lot of work on this project) arbeid2) (employment: I cannot find work in this town.) arbeid, jobb3) (a task or tasks; the thing that one is working on: Please clear your work off the table.) arbeid4) (a painting, book, piece of music etc: the works of Van Gogh / Shakespeare/Mozart; This work was composed in 1816.) verk5) (the product or result of a person's labours: His work has shown a great improvement lately.) arbeid, verk6) (one's place of employment: He left (his) work at 5.30 p.m.; I don't think I'll go to work tomorrow.) arbeidsplass, jobb2. verb1) (to (cause to) make efforts in order to achieve or make something: She works at the factory three days a week; He works his employees very hard; I've been working on/at a new project.) arbeide, jobbe; drive, la arbeide2) (to be employed: Are you working just now?) ha arbeid/jobb3) (to (cause to) operate (in the correct way): He has no idea how that machine works / how to work that machine; That machine doesn't/won't work, but this one's working.) virke, fungere4) (to be practicable and/or successful: If my scheme works, we'll be rich!) virke, holde stikk, lykkes5) (to make (one's way) slowly and carefully with effort or difficulty: She worked her way up the rock face.) arbeide seg møysommelig framover/oppover6) (to get into, or put into, a stated condition or position, slowly and gradually: The wheel worked loose.) løsne, skru seg løs7) (to make by craftsmanship: The ornaments had been worked in gold.) forme, bearbeide•- - work- workable
- worker
- works 3. noun plural1) (the mechanism (of a watch, clock etc): The works are all rusted.) (ur)verk2) (deeds, actions etc: She's devoted her life to good works.) gode gjerninger, veldedighet•- work-box
- workbook
- workforce
- working class
- working day
- work-day
- working hours
- working-party
- work-party
- working week
- workman
- workmanlike
- workmanship
- workmate
- workout
- workshop
- at work
- get/set to work
- go to work on
- have one's work cut out
- in working order
- out of work
- work of art
- work off
- work out
- work up
- work up to
- work wondersarbeid--------arbeide--------arbeidsplass--------virkeIsubst. \/wɜːk\/1) arbeid, jobb2) virke, gjerning3) innsats4) gjøremål, oppgave5) verk, arbeid, produktat work på arbeid, på jobb i aktivitet, i virksomhet, i arbeidbe thrown out of work bli gjort arbeidsløsdo the work of fungere somfall\/go to work skride til verketgive someone the works fortelle noen hele historien gi noen en overhaling drepe noengo about one's work skjøtte sitt arbeidhave one's work cut out ha sin fulle hyre medintellectual work åndsarbeidin work i arbeidmake light work of winning vinne med letthetmake short\/quick work of gjøre kort prosess med, gjøre raskt unna, bli fort ferdig medmake work for gi arbeid tilmany hands make light work jo flere, desto bedreoff work ikke i arbeid, friout of work uten arbeid, arbeidsløsput\/set somebody to work sette noen i arbeidquick work fort gjortset\/go about one's work sette i gang med arbeidet, skride til verketset at work sette i arbeid, sette i gangset\/get to work (at\/on something) sette i gang med noe \/ med å gjøre noeshirk work snike seg unna, sluntre unna, skulkeshoot the works sladre gi alt man har, gjøre sitt ytterstesit down to one's work konsentrere seg om arbeidet sittstop work (av)slutte arbeidet, legge ned arbeidetstrike work legge ned arbeidet, streiketake up work gå tilbake til arbeidetthrow out of work gjøre arbeidsløswarm work ( hverdagslig) hardt arbeidthe work of a moment et øyeblikks arbeida work of art et kunstverkworks gjerninger(slang, om narkotika) brukerutstyr ( militærvesen) (be)festningsverk verk, mekanismework of the intellect ( jus) åndsverkIIverb \/wɜːk\/1) ( om sysselsetting) arbeide, jobbe2) ( om deig eller leire) bearbeide, kna, elte3) ( om plan eller metode) virke, fungere, holde (om teori)4) påvirke, bearbeide, øve innflytelse på, godsnakke med5) ( om jord) dyrke6) ( om maskineri) gå, drive(s), funksjonere, virke, være i drift, være i funksjon7) ( om selger) reise i, ha (som salgsområde)8) ( om fisker) fiske i9) ( om gjær) arbeide, gjære, få til å gjære11) ( om kraftanstrengelse) arbeide (seg frem), trenge (seg frem)12) flytte, dytte, lirke, skyve14) ( om håndarbeide) lage, brodere, sy, strikke15) ( om mekanikk) betjene, passe, skjøtte, styre16) bevege (seg), røre (på), røre seg, gestikulere (om hender)• can you work your arm backwards?17) ( om ledelse) styre, holde styr på, kontrollere, få til å jobbe, få til å arbeide, drive18) ( om konsekvens) forårsake, utrette, anrette, volde, utføre, bevirke• time had worked\/wrought great changes• the war worked\/wrought great damages• how did you work it?• can you work the invention at this factory?22) ( om materiale) arbeide i, arbeide med, forme, utforme, foredle24) (amer.) lure, bedra, ta ved nesenwork against ( om motstand) motarbeide, motsettework at arbeide på, arbeide med, jobbe på, jobbe medstuderework away arbeide (ufortrødent) videre, jobbe i veiwork back (austr.) arbeide overtid, jobbe overtidwork for arbeide for, jobbe forwork in\/into arbeide seg inn i, trenge (seg) inn iflette inn, finne plass til( om materiale) arbeide i, arbeide med, jobbe i, jobbe medwork in with passe inn i, stemme medwork itself right komme i gjenge igjenwork late arbeide sentwork off slite(s) bort, gå bortarbeide av seg, bli kvitt, kvitte seg med, gå av seg( om gjeld) nedbetale, få nedfå unna(gjort), få gjort( om handel) få avsetning på, få solgt utgi for å være( om overtid) arbeide inn, opparbeide (seg)( typografi) trykke ferdigwork off one's anger\/rage on someone la sinnet sitt gå ut over noenwork on arbeide (ufortrødent) videre arbeide med, arbeide på, jobbe med, jobbe påbearbeide, påvirke, bite påvirke gjennomwork one's ass\/butt off ( slang) arbeide seg ihjelwork oneself free slite seg løswork oneself up hisse seg oppwork one's passage arbeide seg over (som mannskap på skip)work one's way through university arbeide ved siden av studienework one's will (up)on få viljen sin medwork out utarbeide, utforme, utvikle, arbeide frem, komme frem til(om plan, mål e.l.) virkeliggjøre, realisere, oppnå, gjennomføre, iverksette, sette ut i livet beregne, regne utløse, finne ut av, tydehun er en ekspert i å tyde de kodete meldingene gå opp, stemme, la seg regne ut( om ressurs e.l.) tømme, utpinefalle ut, ordne seg, lykkes, utvikle seg( sport og spill e.l.) trene, øve trenge seg frem, arbeide seg frem, arbeide seg utwork out at\/to beløpe seg til, komme opp i, komme på• the total works out at\/to £10work out of jobbe fra, ha som basework over gjennomgå, bearbeide, revidere, gjennomarbeideovertale, få over på sin side ( slang) ta under behandling, bearbeide, gi en overhalingwork round slå om, gå overwork someone out bli klok på noenwork something out ordne opp i noe, finne ut av noe, finne på noework through arbeide seg gjennombore gjennom, grave (seg) gjennomwork to holde seg til, følgework to rule ( om arbeidskonflikt) gå saktework towards arbeide for, arbeide motwork up øke, drive opp, forsterkebygge opp, etablere, opparbeide (seg)omarbeidebearbeide, kna, elte, foredle (om råmateriale) røre sammen, røre tilvekke, skape, fremkalle( om følelser) egge (opp), hisse (opp), anspore, drive ( musikk) arbeide seg opp mot(sjøfart, om straff) sette i hardt arbeid, holde i hardt arbeidwork up into omarbeide, gjøre om til, (videre)utvikle til, forvandle tilwork up to stige til, nærme seg, dra seg motworked up eller wrought up opphisset, opprørt, oppjaget, opprevet
См. также в других словарях:
loose — adj Loose, relaxed, slack, lax are comparable when meaning not tightly bound, held, restrained, or stretched. Loose is the widest of these terms in its range of application. It is referable, for example, to persons or things that are free from a… … New Dictionary of Synonyms
Loose Ends (radio) — Loose Ends is a British radio programme originally broadcast on Saturday mornings, and then transmitted early Saturday evenings from 1998 by BBC Radio 4. It was hosted by Ned Sherrin until he became ill in late 2006 with a reported throat… … Wikipedia
Material index — is a concept developed by Alfred Weber in his theory of least cost location. The point of optimal transportation based on the costs of distance to the material index – the ratio of weight to intermediate products (raw materials) to finished… … Wikipedia
Material Exchange Format — Filename extension .mxf Internet media type application/mxf Type code mxf Type of format Container format Container for audiovisual material, rich metadata … Wikipedia
loose in the mails — Material separated from the addressed envelope, container, or wrapper in which it was mailed … Glossary of postal terms
Loose Change (film) — Infobox film name = Loose Change caption = Loose Change: 2nd Edition DVD Cover | director = Dylan Avery producer = Korey Rowe Jason Bermas Dylan Avery Tim Sparke Alex Jones Jason McGeown writer = Dylan Avery music = DJ Skooly editing = Dylan… … Wikipedia
Loose Fur — Infobox musical artist Name = Loose Fur Img capt = The trio of Loose Fur (c. 2003) Glenn Kotche, Jim O Rourke, and Jeff Tweedy. Landscape = yes Background = group or band Origin = Chicago, Illinois, USA Genre = Alternative rock Indie rock Post… … Wikipedia
Loose (album) — Infobox Album Name = Loose Type = studio Artist = Nelly Furtado Released = June 9, 2006 Recorded = 2005 2006 The Hit Factory and Cubejam (Miami, Florida); The Chill Building (Santa Monica, California); Henson Studios and Capitol Studios… … Wikipedia
Loose Ends (band) — Infobox musical artist Name = Loose Ends Img capt = Img size = Landscape = Background = group or band Alias = Origin = London, England Genre = Soul, R B, Urban Years active = 1980 ndash; 1990, 1998, 2005 Present Label = MCA, Virgin Records… … Wikipedia
Loose Change — Filmdaten Originaltitel Loose Change Produktionsland USA … Deutsch Wikipedia
Material Girl — For other uses, see Material girl (disambiguation). Material Girl … Wikipedia